Restaurerings blogg

Her kan du følg oss i jakten på gulldekor og 1890-tallets teknologiske spissfindigheter, mens vi restaurerer fabrikkens 120 år gamle maskiner.

Friday
Mar222013

Fåristål

Sauefett er noe av det beste man kan bruke til smurning, både til skruegjenging, metalldreiing og ikke minst lagersmørning. Da jeg slaktet sau på gården i høst, tok jeg vare på talgen med tanke på å destilere smørefett.

Fremgangsmåten er følgende. Først males talgen opp til en kornete konsistens, nærmest som potetmel. Så legges dette i en skypanne og settes i ovnen på rundt 150°c i et par timer. Og etter noen timer kan man tømme av det flytende fettet. Jeg brukte vedkomfyren, mens jeg fyrte moderat, for at osen skulle bli sugd sugd ut pipa. Dermed unngår man fet stekeos i kjøkkenet. 

Etter ca. en time, fløt det et fint lag fett i bunnen av pannen. Grunnet sin rene og klare konsistens, ble dette første fettet fra gammelt av silt og brukt til talglys på julaften. Men med en hel maskinpark som drømmer om smaken av ekte fårefett igjen, får julelysene vente. Jeg tømte det førtse fette over i en tom kaffeboks. Etter en time til, tømte jeg pannen igjen. Siste laget ble tømt av to timer etterpå, før jeg satte fettet til avkjøling.

Det resterende innventaret i panna ble tømt over på en tom isboks. Tradisjonelt skal dette være god skosmurning. Men utenfor vinduet satt det noen sultne småfugler i vinterkulda, så skoene får klare seg som best de kan en stund til.

-Og nede på fabrikken drømmer en sprek olding om fersk fåristål.

 

 

 

Tuesday
Mar192013

Som hånd i hanske

Ingen av de vanlige smørekoppene passet i smørehullet over lageret, da kom jeg på at vi hadde funnet en uvanlig messingkopp under gulvet i 3.etg. I utforming minnet koppen om den sagnumsuste hellige gral. Jeg hadde lagt den til side i en skuff, og da jeg prøvde den, var det rene askepottskoen og alt fallt på plass. Etter å ha renset koppen for smuss og polert den opp, fikk jeg et første glimt av hvilken ellegant estetikk som venter i enden av restaureringsløpet.

Men nå er det på tide å lage litt god smøring, og til det trengs en sunn og frisk sau.

Tuesday
Mar192013

Lager lager i lager

Båndsagen har glidelager av støpejern, med stål mot stål. Lagerhuset er konisk og er støpt fast i båndsagrammen med bly. Dermed kan lagerhuset tappes ut for vedlikehold og repprasjon.

Lagrene var så nedslitte at man hadde laget til et lite halvmåneformet stålinnlegg i det fremste lagerhuset, for i det hele tatt å kunne bruke sagen.  Problemet med en slik repprasjon, er at båndsaghjulene oppe og nede må være paralelle. Når så det nedre blir tiltet opp elle ned, må det øvre følge med. Dermed blir bådsagbladet løpende skrått bakover og alle deler som er i kontakt med bladet blir ute av stilling. Båndsagbladet lot seg ikke lenger korrigere ved tilting av det øvre hjulet, og dro seg dermed mot sagbordet. For å kompensere for dette, var guiden stillt inn slik at den lå mot bladet konstant, noe som slet ned hele motholdet.

Etter å ha dreid ny aksling, bestemte jeg meg derfor for å dreie ut de slitte lagrene og sette inn nye bronseforinger. En repprasjon som kunne vært utført likedan i 1920.

Lagerhuset klokkes opp innenfor 1/10-dels mm avik, ved hjelp av skims og tapping.

Lagerhusene ble tappet ut, renset for olje og smuss  og montert i metalldreiebenken. Første steg er å justere lagerhusets utside parallelt. Til dette brukes et nydelig instrument kalt mikrometer, en liten, mekanisk klokke med en følsomhet på en hundredels millimeter.

Prosessen er litt tidkrevende, men er man tålmodig og ikke går for fort frem, er det gjort på rundt 15min. Etter litt «skimsing», tapping og finjustering, var lagerhuset innen for 1/10dels mm. Noe som er godt nok.

Etter å ha giret farten og mating på dreiebenken ned, var det bare å dreie. Dreiebenken fra 1920 viste seg å dreie parallelt innfor 1/100-dels mm! Etter å ha dreid ut lagrene, boret jeg ut to bronseforinger og monterte disse i de utdreide lagerhusene. Avfettet med Lynol og limte med Araldit.  Da limet var tørket, dreide jeg ut foringene på samme måte som lagerhusene, men la inn en slark på 2/10dels mm mellom akslingen og lageret for å gi god smøring.

Her tas et siste matestryk i lageret. Både dreiebenken og fremgansmåten er autentisk etter 1920-standard.

Nå er det tid for montering og prøvekjøring.

Friday
Feb012013

selvgående båndsagsliper

Vi har restaurert fabrikkens automatiske slipemaskin for båndsagblad.

 

 

 
Friday
Jan252013

Glidende overganger

En søndersliten akslingen åpenbarte seg under demonteringen, og der frihjulet hadde stått, var akslingen slitt helt konisk. Martin Liland på tok seg gratis å lage ny bronseforing til frihjulet og dreide samtidig ny aksling.

Da vi skulle bytte akslingen, satt låseskruen som holdt akslingen til båndhjulet helt fast. Selv med gassvarme og olje løsnet den ikke. Jeg sveiset en mutter på toppen av bolten og varmet flere ganger. Fikk til sist ut halve bolten, men resten var brukket nede i hullet. Siste utvei ble å bore ut resten av bolten og satte hjulet i pressen. 

  

Etter flere varminger og olje, lyktes det omsider å presse ut akslingen fra navet.

   

Ettersom båndsagen har glidelager, monterte jeg akslingen i metalldreiebenken og polerte  den opp der lagrene skulle løpe, for at ikke akslingen skulle spise opp lageret.

 

Nå gjenstår det å presse i den nye akslingen, bore hull og montere ny låsebolt.

Wednesday
Jan232013

Justering på rehab

Låseskruen for justering av dybden på guiden, var brukket av nede i hullet. Den var senere forsøkt fjernet med et «grisetryne», en konisk skrue med links-gjenger. Men grisetrynet hadde også brukket i hullet, noe som umuliggjorde utboring grunnet hardmetallet. Dermed var det ingen lette løsninger igjen. 

Etter litt grunning valgte jeg å frese av det øverste laget av holderen, for å utvide omkretsen av toppen. Og deretter bore et nytt skruehull ved siden av det gamle.

Nedresing av overflaten på festet, gjøres på en planfres med justerbord.

Deretter boret jeg et 7,0mm hull ved siden av det originale og gjenget dette opp. Slipte så en standard sekskantskrue om til firkanthode og monterte denne i det nye hullet.

Hullet bores med den gamle søyleboremaskinen fra Høylandsfoss kraftstasjon på Feda, fra 1948. 

Gjengene skjæres med gjengetapp og olje.  

Justerarmen ferdig med ny firkantskrue.

Saturday
Jan192013

Historien om en båndsag

Charles E. Wright jobbet for firmaet Cross & Speirs Machine Co. i Waterbury. Han var fra starten en vanlig ansatt, men en dag i 1890 kom han opp med en ny ide. Han designet en innovativ båndsag-guide, som uten friksjon og slitasje gav forbedret styring til båndsagbladet, noe som igjen gav en svært presis kontroll på sagingen.

I starten leide Cross & Speirs patenten, mot at wright kom inn på eiersiden i firmaet. Men da Wrights oppfinnelse solgte godt, tok han snart kontroll over produksjonen selv og i 1896 startet han Charles E. Wright Company of Waterbury. Firmaet produserte guider i tusenvis, samt båndsager og slipemaskiner til båndsagblad, også disse etter patenter wright hadde utviklet.

Designen på guiden var så god at den dag i dag, produseres og selges «Wrights non fricton saw guide» i samme utførelse og design som de første som rullet ut fra samlebåndet i 1890. 

Og slik gikk det til at en båndsag produsert av en selvlært ingeniør, fikk se dagens lys i 1890 og havnet på andre siden av Atlanterhavet i en liten, trivelig trevarefabrikk i Gyland.

Friday
Jan182013

vakker ingeniørkunst fra 1890.

Etter å ha børstet, renset og polert begge Wright-guidene, kom de stramme linjene bedre frem. Det kan også se ut som at det finnes rester av forgylling på det ene justerhjult, men dette må undersøkes nærmere. Vi aner konturene av vakker ingeniørkunst fra 1890. Nå venter overflatebehandling med linoljemaling og voks.

Men først skal vi se nærmere på oprinnelsen til Wright guiden, og forsøke å finne om ut om selskapet også produserte båndsager.

Thursday
Jan172013

Vi fant vi fant!

Etter å ha blåst bort støv og sagespon, tok vi guiden med bort til polerbørsten. Og etter litt børsting dukket denne inngraveringen opp bak malingen.

Etter å ha børstet bort all malingen fremstod følgende inngravering:

“WRIGHTS NON FRICTION SAW GUIDE. PAT. AUG. 12. 1890”.

Med forbehold om at opplysningene rundt oppstarten av «Risaaens Trevarefabrikk" er korrekte, må båndsagen være produsert en gang mellom 12. august og 31.desember 1890.

Om «Wright» er produsent av hele båndsagen eller bare guiden til sagbladet, gjenstår å finne ut av. Men det ser ut til at vi er på sporet.

Wednesday
Jan162013

Båndsagen

Kan det finnes inngraveringer av produsent og årstall under malingen? 

Fabrikkens båndsag er foreløpig av ukjent merke. Den er med på bildet fra 1920, og stammer fra «Risaaens Trevarefabrikk» og skal dermed være produsert en gang før 1890. Men mens de øvrige maskinene har innstøpt produsent navn, samt blanket med «Storm Maartens – Christiania», Mangler båndsagen dette.

Vi har bestemt oss for å fjerne litt av malingen på jakt etter produsent og årstall. I den tidlige perioden av industrialiseringen var det vanlig med flotte detaljer av messing og gullmaling, ofte i flotte kombinasjoner. Vi har derfor et lite håp om at det kan skjule seg pene detaljer og blanke metaller under det sorte, tykke malinglaget som nå dekker båndsagen.

 

Vi starter med å fjerne litt av malingen på guiden.

Følg med...